Hva er te?

Hva er ekte te?
Ekte te kommer utelukkende fra Camellia sinensis-planten. De forskjellige typene te oppstår gjennom ulike produksjonssmetoder. Vi sier at det kun er avstammingene fra Camellia sinensis som er å regne som “ekte te”. Drikker som er laget på andre planter eller blomster, bla. urter og rooibos, er strengt tatt ikke ekte te, men bør kalles urte-te eller tisanes.
Ekte te kan klassifiseres på flere måter. Den vanligste måten er å klassifisere te etter type:
-
Hvit te – Minst bearbeidet, lett oksidert og delikat på smak.
-
Grønn te – Dampet eller stekt for å bevare den friske, vegetale smaken.
-
Oolong te – Delvis oksidert, gir en kompleks smak mellom grønn og svart te.
-
Svart te – Fullt oksidert, rik og kraftig på smak.
-
Pu-erh te – Fermentert te som ofte lagres i flere år.
Men det finnes mange andre mer kompliserte klassifikasjoner.
Det er en rekke faktorer som skiller alle teer fra hverandre. Blant annet tiden for innhøsting (flush), hvilke deler av planten som høstes, hvilken plantesort, prosesseringsmetode, region, osv. La oss ta for oss noen og starte med flush.
Flush: Sesongens innvirkning på te
“Første Flush”, “Andre Flush”, “Høst Te», “Shincha” eller “Bancha.” Alle disse ordene refererer til forskjellige typer “flush” eller perioden for plukking av teen. Hver region har sine egene betingelser og mange kulturer har sin egen terminologi, men det grunnleggende prinsippet er det samme.
I begynnelsen av vekstsesongen kommer nye skudd på tebusken. Disse skuddene har to blader og en knopp. (Knoppen refererer ikke til blomsterskudd som ved vanlig blomst, men til kommende uåpnede blader.) Når disse bladene og en knopp blir plukket for første gang i sesongen, kalles det den “første flush.” De inneholder mest katekiner (antioksidanter), L-theanine (et sentralstimulerende) og koffein av alle flushene. De pleier også å ha en svært delikat smak, en lys farge og kort holdbarhet.

Etter at to blader og en knopp har vokst ut (og blitt plukket) går busken i en kort periode med dvale. I løpet av denne tiden vokser den også, men svært lite. Veksten blir trimmet for å stimulere til ny vekst. (Noen plantasjer vil bruke denne veksten til å lage te av svært lav kvalitet, og er typisk brukt i te-poser.) Når de nye bladene vokser ut og blir høstet kalles de “andre flush.”
Noen områder har påfølgende høstbare flusher, andre ikke, men begrepene “første flush” og “andre flush” er svært vanlig.
Dyrking og høsting av te
En annen klassifisering er dyrkingen. Teplanten dyrkes på forskjellige måter ifra små familieeide gårder til flere tusen dekar store eiendommer. For de store plantasjene er det vanlig å ligge i lavlandet hvor det er mulig å plukke tebladene med maskin. Med noen unntak dyrkes vanligvis den beste teen fram høyt over havet, i bratte skråninger, hvor tebladene må plukkes for hånd. Men den beste kvaliteten kommer uansett fra fullbladet te og må håndplukkes.
Det tar oss til en annen faktor som spiller inn på resultatet du får i koppen, høstingen. Den gamle måten som har eksistert i tusenvis av år og som gir den beste kvaliteten nemlig fullbladet kalles “den ortodokse metoden”. Forsiktig plukkes enkeltvis to blader og en knopp for hånd. Den uortodokse metoden for høsting brukes vanligvis sammen med “knus-riv-krøll” (Cut-Tear-Curl: CTC) metoden for prosessering. Dette skjer ved at en maskin kjører over åkrene og kapper av de øverste bladene.
Infusions og tisaner – ikke ekte te

Mange drikker som kalles "te" inneholder ikke blader fra Camellia sinensis. Disse bør kalles tisaner eller urteinfusjoner og kan bestå av urter, blomster, frukt eller krydder. Noen av de mest populære tisanene inkluderer:
-
Kamille – Beroligende og mildt søtlig blomst.
-
Peppermynte – Frisk og oppkvikkende urte.
-
Rooibos – Naturlig koffeinfri og rød plante.
-
Hibiskus – Syrlig og rødt bær.
Selv om tisaner ikke er ekte te, har de unike smaksprofiler og helsefordeler.
Nå vet du kanskje litt mer om hva ekte te er, men lurer på hva alt det andre du har hørt om er? Det kan du lese mer om i neste kurs: Infusions og tisaner!